Remember the milk... my new favorite site..

I have notebooks in my bag. And pens. I will always carry such items. However... for keeping tracks of things to do, things to remember, things I want to buy... even birthdays.. the site Remember the Milk is better.

I started using it just before I changed jobs and cities. This require a lot of things to do, things to remember... boring but important and even costly to forget. Like making sure everyone has your new address, that the electricity no longer is in my name, and shit like that.. LOTS of it. I felt pretty good about writing the different lists, and forgot about it. The notebook is silent. It never says a word. Not once has it warned me about something important. I had to write lists to make me remember to look at my list.. Needless to say that was a waste of ink.

Remember the Milk, on the other hand, spams my email. And that is a good thing. Because then I read it and I remember it. And I remember to keep using it. And I can access it from wherever. And I can write notes about the stuff.. Like.. on my list it says "Change mobilephone-operator". Here I can write the number of the operator, what status it has, and whatever. I can also change the duedates on the list. I can tag the list with .. tags..

And I'm using a version in norwegian for my preferred language.

So, I hereby declare Remember the Milk as a nifty site. It's not complicated, it's so basic that it's easy and therefore usable. And it even got a cute name.

Fjesbok-grupper som politisk virkemiddel

"Hvis 5000 blir medlem så blir Kari med i facebook". "Nei til oljeutvinning i Lofoten". "Vi som vil ha pæreisen tilbake". På Facebook finnes det pressgrupper for alle mulige ting.. Fellesnevneren er at folk gjerne hiver seg på ting så lenge de synes det er morsomt, er en bra sak og selvsagt er enig i utsagnet.

Ofte er det alt de gjør. Men det er faktisk nok.. Hvorfor? Jo, du kan sende meldinger til alle i en gruppe, og dermed får du ut informasjon om aktivitet. I tillegg kan du selvsagt vise til medlemstallet. Nylig har en gjeng med bruselskere fått sin favorittbrus tilbake, nemlig brusen Tropo, ved å få over 17.000 medlemmer til gruppa si. 

Fra Amnesty vet jeg også at antall personer som signerer faktisk teller, selv om det er det eneste du gjør og du tenkte på saken i 2 min. Personer i fangenskap unngår tortur og kan bli sluppet løs.. Det har skjedd flere ganger. Det fungerer og det hjelper å engasjere seg bare litt! 

Selv om Facebook-forsker Petter Bae Brandtzæg fra SINTEF sier at:

– Det har blitt veldig enkelt å engasjere seg i forskjellige grupper. Veldig mange av dem som gjør det, har egentlig ikke et forhold til saken i det hele tatt. Hvem som inviterer dem til en gruppe, har heller mer betydning. Selv om de klikker et aksepterende ja, betyr det ikke at det spiller så stor rolle for dem, mener Bae Brandtzæg.

Facebook gir engasjement

Det gjør ikke noe! OG jeg er ikke helt enig! Når jeg klikker ja på noe, er det fordi jeg faktisk mener det... Alle kan jo se at jeg har sagt ja.. og dermed må jeg stå inne for det!

Så fortsett å bli med i ulike grupper! Bryr deg ikke om politikk?? ALT er politikk :)

The Machine is Us/ing Us

Internett kort oppsummert, med veldig gode betrakninger om veien videre... Er fra 2007 så det er sikkert mange som har sett den... Fremdeles like relevant, funnet nå fra en som har vært på foredrag nå nettopp i Bergen, og blogget om det på IKT i videregående skole

Les mer om Michael Wesch

Hva betyr ytringsfrihet for deg?

Dette spørsmålet fikk jeg fra Amnesty.. Jeg har fått æren av å være en Dagens støttespiller i ytringsfrihet.amnesty.no. Kampanjen handler om ytringsfrihet på nett... og det er nettopp på nett at ytringsfriheten har fått en tumleplass som for bare noen få tiår siden var utenkelig. 

Jeg kan diskutere politikk med en amerikaner og en afrikaner og en franskmann samtidig. Verden blir litt større når du forstår at din virkelighete og måte å tenke på er helt annerledes for en annen, selv en person i et annet vestlige land. 

Tenk om jeg kunne ha fått diskutert politikk med en nord-koreaner! 

Men det går ikke. For de har ikke tilgang. Ikke fordi de ikke har muligheten i form av teknologi og tilgjengelighet.. for det er faktisk realiteten for de fleste mennesker i verden. I svaret mitt til Amnesty skrev jeg: 

Ytringsfrihet er ikke bare retten til å ytre seg uten straffeforfølgelse, for meg er det like mye at en skal ha reelle muligheter til å ytre seg slik at det faktisk er en sjanse for å bli hørt. Her er internett unik, men saken er at kun 23,5% av verdens befolkning har denne muligheten jf. http://www.internetworldstats.com

(Se Dagens støttespiller 12.03.09)

Dette er et stort problem, men det er ikke dette som er problemet i Nord-Korea. Internett er sensurert! Du får ikke lov å skrive hva du mener... Dette gjelder også i Kina (for områder av webben) og andre land vi ikke liker å sammenligne oss med. Men det gjelder også i Norge, Sverige og USA.. Hørt om Pirate Bay og fildelingsrettsaken? Skal ikke gå nærmere inn på det, men saken er at sterke markedskrefter også har interesse i å kontrolle hvordan internett brukes.  (Les gjerne Friheten fjernes fra internett)

Mulighetene internett gir oss for samarbeid, kunnskapsdeling, kommunikasjon og så videre er unikt, men nettet er altså under angrep fra statlige diktaturer og sterke markedskrefter. Hvis internett bare skal være en eneste stor reklamekanal er det kanskje like greit at bare litt over 20% av oss må plages med spam og virus og idiotiske facebook-applikasjoner.

Eller? Amnesty setter nå søkelyset på de menneskene som forfølges fordi de har sagt sin mening på nettet..  Du som leser dette kan skrive hva du vil på nettet uten å være spesielt redd for noe som helst. Derfor oppfordrer jeg deg: Hjelp Truong Quoc Huy, Karim Amer, Mohammed Abbou og Hu Jia. De ble fengslet fordi de sa sin mening på internett. Si DIN mening om det! Det tar deg kanskje to minutter: http://ytringsfrihet.amnesty.no

Lag et random platecover...

I dag utforsket jeg hvordan universet - sammen med internett - kan lage kunst.. eller iallefall interessante koblinger jeg kanskje ikke har tenkt på før.. Og nettopp det er internett fantastisk til! Kanskje det i starten bare er vrøvl, helt usammenhengende.. MEN hjernen begynner straks å lage sine egne sammenhenger.. og plutselig har du en mulig historie, en mulig årsakssammenheng.. og kanskje en helt ny ide!!

Uansett, ideen stjal jeg fra Lasses hjemmeside.. Takk takk.. herved kreditert..

Oppgaven er å ta den første tilfeldige siden du kommer over på Wikipedia, de siste fire-fem ordene fra det siste sitatet på denne siden av Random Quotations og et tilfeldig bilde fra Flickr.

Resultatet mitt synes jeg ble helt fantastisk kult, men jeg likte Lasses enda bedre.. så sjekk ut det.. og prøv selv :)

....

Måtte lage en til.. (27.juli 09). Det tror jeg er en romantisk trist plate....

De fire paradokser...

Internett er svaret på alt, vi lever i cyberspace, alt er mulig, ytringsfrihet, informasjon flyter fritt, vi har tilgang til all verdens informasjon og det kommer fra alle mulige kanter i hvilken form vi vil... fremtiden er grenseløs ...

... eller?

90% av verdens befolkning har ikke internett-tilgang (mulig tallet er justert, men dette gjaldt i 2005)

Vi har så mange tilbud, men det er vanskelig å finne fram... vi har hundrevis av kanaler men mesteparten er kommersielt møl... og takler vi egentlig mer informasjon?

Vi har så mye spennende teknologi, og muligheter, men klarer vi som brukere å henge med, har vi nok kunnskaper til å benytte oss av det eller blir vi tafatte bak tastaturet?

Og er kunnskap fri? Har noen betalt for at vi skal se dette? Hvordan ser du forskjell? Og .. begynner vi ikke å se en del monopoler dannes?? Google, for eksempel?

The Four Paradoxes
1. The Paradox of Equity - Access (90,% don't have Internetaccess)
2. The Paradox of Plenty - 57 channels and it's all crap
3. The Paradox of Users - Knowledge don't equal wisdom
4. The Paradox of Diversity - the BIG 7 dominating

Blogg

The internet is shit...

It is vitally important that we all realize this and move on. People (eg Bloggers) go on and on about how wonderful it is. About how much information is out there in cyberspace. About the way that everything is within reach in just a few clicks of their mice.
1 of 11

.. og så bare overser vi den fullstendig og begynner en ny blogg.

It was ever thus with writing....

Expressing me,
my words (im)press my vision on you.

Now make your own mark.
Your own impress.
Publish. Yourself.

From Nancy Kaplan's Kitchen

Det er hva en blogg er... publiser deg selv! Nancy Kaplan er en av pionerene i hypertekst-forskning. Hennes mest kjente arbeid er E-Literacies. Denne ble ikke laget i går, men kanskje vi skal se litt på hva som faktisk er mulig med hypertekst? La tankene vandre, følge en tankestrøm? Og bare fri oss HELT fra alt snakket om riktig nett-etikette og statistikk og gyldne triangler.. Jeg vil anbefale den!

I samme åndedrag må jeg jo selvsagt trekke fram mitt eget lite forsøk på et hyptertekst-arbeid. Dette var noe jeg gjorde da jeg fremdeles var student og hadde tid til slikt og dessuten lærte om Kaplan. Det jeg fant ut er at mens jeg jobbet med det i Dreamweaver, så fant jeg nye koblinger mellom ting jeg ikke trodde det var koblinger mellom... PS: Det er bare den første siden som har en ravende gal students stemme i evig gjentakende loop.. klikk deg fort videre... Tanken her var i allefall å finne koblinger mellom lyrikk og verden og bare se hva som skjedde...: Lyricus